Russlands "anneksjon" av Krim

Ane Hoel - NordnorskDebatt

Den autonome republikken Krim har gjennom sin lovlige folkeavstemning revet seg løs fra Ukraina og søkt om å bli en del av Den Russiske Føderasjonen. På grunn av dette har de fått sanksjoner mot seg fra USA og EU. Begrunnelsen er at Russland skal ha «annektert» Krim. Detter er imidlertid ikke riktig. Nå må norsk press gjøre hjemmeleksen sin!

På Dagsrevyen i uke 40 sendte NRK en melding signert FN om at 10 000 mennesker var myrdet eller forsvunnet på Krim i forbindelse med den folkeavstemningen som ble holdt der umiddelbart etter det fascistiske kuppet i Ukraina 2014, forberedt og støttet av USA og EU.

Siden norske toppolitikere også løp til Kiev, burde denne «nyheten» vært fulgt opp av norske journalister. Men norske journalister har, tre og et halvt år etter kuppet, fremdeles ikke vært på Krim. Det har heller ingen representanter fra FN.

Norsk presse har i disse årene nøyet seg med å gjenta løgnen om at Russland har «annektert» Krim. På bakgrunn av denne «annekteringen» bygges fiendebildet av Russland sten for sten, slik at norsk våpenproduksjon og -salg kan pågå uhindret, og USA stille og rolig kan gjøre Norge til en av sine hovedbaser i Europa.

Mens norske myndigheter legger seg flate for Saudi-Arabia og pressen dyrker cover-up-nyheten om at kvinner i dette landet skal få kjøre bil, fortsetter de meningsløse sanksjonene mot vårt naboland midt i hjerte av Europa. Hva disse sanksjonene medfører av brudd på menneskerettighetene, er det, så vidt jeg vet, ingen journalister i Norge som er opptatt av.

Et par dager etter «nyhetene» fra Krim, satte jeg meg på flyet til Moskva. Derfra tok jeg fly til Simferopol, hovedstaden på Krim. Dette må man faktisk gjøre, dersom man i dag har intensjoner om å sette seg inn i den andre siden av denne saken. Å sette seg inn i den andres synsvinkel, er noe norske barn blir tipset om i barnehagen, men ser ut til å være glemt når det kommer til politikk.

Den lovlig valgte presidenten i Ukraina ble styrtet gjennom et voldelig statskupp 23. februar 2014. I den autonome republikken Krim fortsatte imidlertid de lovlig folkevalgte å utøve sin begrensede suverenitet, slik de hadde rett til i følge grunnloven. Krims autonome status innenfor Ukraina skriver seg fra 11. september 1991 og skyldes den helt spesielle multietniske sammensetningen av befolkningen på Krim hvorav 65% russere og 13% krimtartarer.

Da fascistiske brigader ankom Krim, ble de møtt av tusenvis av vanlige mennesker uten våpen. I tumultene som oppsto foran parlamentsbygningen i hovedstaden, befant det seg etter hvert flere tusen mennesker, hvorav halvparten var opprørere, infiltrert av fascister fra Ukraina. Utrolig nok ble det ikke løsnet skudd, og de to som døde skyltes trengselen. Opprørerne knuste vinduene og kom seg inn i første etasje i parlamentet, men ble jaget ut av vanlige folk. Parliamentsmedlemmene valgte 12 medlemmer til å forberede en folkeavstemning om landets fremtid.

Sanksjonene som blir påført Russland og Krim er ute av enhver proporsjon.

I følge den ukrainske konstitusjonen av 1996 har den autonome republikken Krim rett til å organisere og gjennomføre folkeavstemninger. Krims egen konstitusjon fra 1998 gir rett til å stemme over et hvilket som helst spørsmål som angår befolkningen. Spørsmålet var nå om den autonome republikken Krim skulle fortsette som en del av Ukraina eller slutte seg til den Russiske føderasjonen. Krim tilhørte som kjent Russland frem til 1954, da ukraineren Khrusjtsjov fant det for godt å «gi bort» Krim til Ukraina, uten å spørre befolkningen om deres mening.

Men kuppmakerne i Ukraina hadde ikke til hensikt å la Krim, juvelen i det russiske riket gjennom 200 år, glippe ut av hendene. De fleste ukrainske oligarker har sine palasser i Jalta. Tropper som skulle forhindre folkeavstemningen, ble sendt til Krim. Den nye regjeringen på Krim, ledet av S. Aksyonov og V. Konstantinov, appellerte nå til Kreml om midlertidig beskyttelse av folket og folkeavstemningen. Havnebyen Sevastopol var en russisk enklave på Krim fra 1948, men også den ble overført til Ukraina i 1954. Her lå Russlands svartehavsflåte, og de har betalt enorme summer til Ukraina for å «leie» område og ha et visst antall soldater her.

Folkeavstemningen ble avholdt 16. mars 2014 med 150 internasjonale observatører. Av de stemmeberettigede møtte 83,1 % opp ved urnene. Av disse var 96,77 % for at den autonome republikk Krim skulle tilslutte seg den russiske føderasjonen.

Noe av det første den oligarkstyrte og delvis fascistiske regjeringen i Kiev gjorde, var å forby bruk av russisk, og det i et land der 85% av befolkningen er russiskspråklig. Dette bryter med menneskerettighetserklæringen av 1948 og FNs erklæring om sivile og politiske rettigheter fra 1966, som forbyr diskriminering på grunn av språk /nasjonal opprinnelse og politisk overbevisning. Regjeringen i Kiev satte også i gang en regelrett forfølgelse av folk med tilknytning til kommunistpartiet.

Borgerkrigen som oppsto i kjølvannet av kuppet, har kostet tusenvis av liv i Ukraina. Det verste var da ukrainske styrker brente hele fagforeningsledelsen i Odessa inne. Like før nyttår 2015 stanset Ukraina togtrafikken til Krim og kuttet vann- og elektrisitetsforsyningen til en befolkning på to og en halv millioner mennesker. Krim var nå avskåret fra forsyninger over land. Hadde det ikke vært for at Russland i en fart fløy inn aggregater, kunne mange menneskeliv ha gått tapt i disse dagene.

Ukraina er i dag en failed state i full krig med sin egen russisktalende befolkning i Donbass og Lugansk. Likevel er det i Kiev den norske pressen, sammen med den norske regjering, har sin lojalitet. Sanksjonene som blir påført Russland og Krim er ute av enhver proporsjon. Befolkningen på Krim har brukt sin rett til selvbestemmelse, noe det ser ut til at de har all grunn til å glede seg over. Men de betaler dyrt; Befolkningen blir straffet av USA og EU for ikke å ha latt seg kuppe av fascistene i Kiev. Med pass fra Krim slipper du ikke inn i Vest-Europa selv om du har familie her. Norge har lagt seg på de hardeste sanksjonene. En kvinne født og oppvokst i Krim, gift med en tysker og bosatt i Norge, må ta sine tre barn til Krim for at bestemor skal få se dem. Bestemor er uønsket i Norge. Familien i Norge kan heller ikke sende penger til gamlemor. Rubler må medbringes i hånden. Banksystemet er Vestens viktigste våpen mot antifascistene på Krim. Tankevekkende?


https://nordnorskdebatt.no/article/russlands-anneksjon-krim-0