Medias rolle i Ukrainakonflikten

Ole Ø. Kvalheim

Medias rolle i Ukrainakonflikten

Norske medier er nesten fri for rasjonelle reportasjer og analyser om Ukrainakonflikten. Derimot om man følger CNN og BBC, eller russiske medier, slik som Russia Today og Russia Insider, - så finner man fort at våre norske medier er langt mer ensidige. Snarere ser vi at Russland har mye mer kritiske diskusjoner enn vi ser i våre egne nyhetsdekninger. Også USA har en mer oppegående kritisk omtale og dekning av konflikten, - enn vi har her hjemme. Så hvorfor får vi i Norge bare en ukritisk, ensidig fremstilling av konflikten, - når resten av verden får en mye mer nyansert fremstilling?

For å illustrere hva jeg mener, tar jeg i det etterfølgende fram noen av hendelsene det har hersket til dels fullstendig stillhet om i norske medier.

Barack Obama sa på CNN at «we have brokered a deal to transition power in Ukraine». Ingen i norske medier har diskutert betydningen av denne uttalelsen. USA Innrømmer her indirekte (we have) å ha vert med på å «forhandle» fram statskuppet i Kiev. Det regisserte statskuppet har i ettertid ledet til sanksjoner mot Russland, med store økonomiske tap i EU og også til dels i Norge.

Oppstanden i Kiev skyldes, - som mange vet, - den tradisjonelle konflikten mellom øst og vest i Ukraina. Størstedelen av landet ble fullt integrert i det russiske imperiet på 1800-tallet. Etter en kaotisk periode med mye indre stridighet og kamp om selvstendighet etter første verdenskrig, ble Ukraina i 1922 en av republikkene som grunnla Sovjetunionen. Som sovjetrepublikk ble landets areal kraftig utvidet vestover, noe som førte til et anstrengt forhold mellom øst- og vest-Ukraina helt frem til i dag.

Det må nok sees på som en del av grunnen til at vest-Ukraina ikke aksepterte en tilknytning til Russland i stedet for til EU. Den etterfølgende konflikten, og opprøret på Maidan-plassen, førte til at den lovlig valgte statsministeren, Viktor Janukovitsj, til slutt rømte til Russland. Vi kan vel trygt si at USA og EU med sin holdning fyrte opp under konflikten, og vel kanskje også til dels utnyttet den. (Ref. Barak Obama på CNN).

Victoria Nuland (USAs Assistant Secretary of State) nærmest skrøt av at USA hadde brukt fem milliarder dollar på å innføre demokrati i Ukraina. I dette hennes nye «demokrati», fikk lederne for Regionpartiet, som hadde 41-45 prosent av stemmene ved siste valg, ikke lov til å stille i det etterfølgende parlamentsvalget, og de tre utbryterregionene fikk heller ikke delta i valget. Hva slags «demokrati» var det? Den tidligere kanadiske ambassadøren til Ukraina, James Bissett, setter kuppet inn i en større sammenheng (https:// www.facebook.com/zolotoff/posts/10106118138787714). All denne informasjonen finner man på nettet. Men hvorfor blir det ikke gjengitt og diskutert i norske medier?

Den norske regjeringen, og andre Nato-land, har beskyldt Russland for å ha brutt folkeretten på Krim. Det er en feiltolkning av begrepet «folkeretten», som jussprofessor Peter Ørebech (Universitetet i Tromsø) har påpekt.

Det var først etter, - og på grunn av, - det ulovlige statskuppet, at Krim avholdt en folkeavstemning, og erklærte uavhengighet fra Ukraina. I henhold til folkeavstemningsresultatet ba Krim om å bli annektert av Russland, hvilket skjedde. Det var altså i følge professor Ørebech helt i samsvar med folkeretten. Videre var, og er, Krim en autonom republikk med eget selvstyre.

Det er derfor en feil framstilling at kuppmakerne i Kiev har opptrådd i samsvar med folkeretten, slik USA og en del NATO-land påstår. Det var derimot kuppmakerne i Kiev som brøt folkeretten, - og senere godkjent av EU, USA og vår regjering. Russland har altså ikke okkupert Krim. Russland har derimot annektert Krim på forespørsel fra befolkningen. Russland reddet dermed i realiteten demokratiet på Krim, og forhindret nok en borgerkrig der.

Side 1 av 2

Ingen har heller gjennomført noen tilfredsstillende etterforskning om massakren i Kiev. Til det behøves en uavhengig etterforskning som undersøker rollene til personer som nå sitter ved makten. Slik er det også med massakren i Odessa. Kommisjonsmedlem Svetlana Fabrikant skrev under på rapporten fra parlamentskommisjonen som hun var del av, - om Odessa-massakren, - men navnene til sentrale mistenkte personer som nå sitter i regjeringen, ble senere strøket fra rapporten. Hun trakk deretter sin underskrift fra rapporten.

Den tidligere presidenten i Georgia, Mikheil Saakashvili, er nå oppnevnt til guvernør i Odessa-regionen i Ukraina. Mannen er i hjemlandet Georgia ettersøkt for «økonomisk svindel, maktmisbruk og politisk motiverte overfall». Han har til nå bodd i eksil i Brooklyn, USA. Umiddelbart før utnevnelsen ble han gitt ukrainsk statsborgerskap av Ukrainas president Petro Porosjenko.

Den amerikanske statsborgeren Natalie A. Jaresko er nylig utnevnt til finansminister i Ukraina etter at hun også fikk et kjapt ukrainsk statsborgerskap. Hun har i årevis jobbet for US State Department - blant annet som leder for økonomiseksjonen i USAs ambassade i Ukrainas hovedstad Kiev.

De ukrainske regionene Luhansk og Donetsk avholdt folkeavstemning rett etter at Krim holdt sin. Begge erklærte uavhengighet fra kuppregimet (som ikke var lovlig valgt på det tidspunktet) og ba om å bli annektert av Russland. Russland avviste dette, og erklærte at de ikke ville sende tropper inn i Ukraina uten FN- mandat. Russland ønsket at de to regionene skulle forbli integrerte i Ukraina. Antagelig dels fordi Russland nok ønsker, - og er mest tjent med, - et velfungerende Ukraina, - og kanskje også fordi Russland muligens ønsket å binde Ukraina nærmere Russland via de to regionene.

OSCE-rapportørene på bakken har ikke rapportert om russiske tropper og våpen i sine daglige rapporter fra

krigssonen, - som også ligger ute på nett, - i motsetning til norske medier. Fremmedkrigere har det imidlertid vært på begge sider. La oss sammenligne noen tall: Norges PST sier at det finnes 150 norske statsborgere i IS i Syria og Irak. Befolkningen i Russland er nesten 30 ganger større enn i Norge. 150 x 30 = 4500. Sammenlignet med Norge, ville det være tilsvarende naturlig med 4500 russiske fremmedkrigere i øst- Ukraina. Dette tallet er i midlertid langt høyere enn noe bekreftet tall om russiske statsborgere blant separatistene i Luhansk og Donetsk. De som snakker om «russisk invasjon i Ukraina», vet antagelig ikke hva de snakker om.

Som referert ovenfor, var USA etter eget utsagn med på «omorganiseringen» i Ukraina, - og det er jo faktisk NATO som har forflyttet seg nærmere Russland, og nå befinner seg i Russlands bakgård. Russland har ikke krysset noen grenser (om mann ser bort fra etnisk russiske fremmedkrigere). Det har jo derimot NATO, og nå også USA med sine instruktører.

Russland ser faktisk ut til langt på vei å ha deltatt mer som fredsmekler i denne konflikten (Minsk-avtalen), - men blir beskyldt for å være angriperen. Russland blir så pålagt å stoppe en intern borgerkrig i Ukraina, - som EU og USA (og vi) støtter. Og Russland blir straffet med sanksjoner for en krig de i realiteten ikke er part i.

Og endelig: Norske medier har i all hovedsak bidratt til å fremstille Russland som aggressoren i Ukraina. Det ovennevnte er referert i media i USA og andre steder i verden, men er ikke kommet fram i nyhetsdekningen her hjemme. Har ikke da mediene her sviktet sitt samfunnsoppdrag? Det er uakseptabelt at Erna Solberg, Brende, Stoltenberg, Obama, - og også Putin og andre, - får føre enetale. Hvor er de gravende kritiske journalistene?

Ole Ø. Kvalheim