Krim er russisk

Hendrik Weber - Friheten

Foreningen Folkediplomati Norge har nettopp kommet tilbake fra en ny reise til Krimhalvøya. Denne gangen var det 22 personer fra 6 forskjellige land med på tur. Deltakerne kom fra Tyskland, Irland, USA, Nederland, Østerrike og Norge. Målet med reisen var som tidligere å gi folk mulighet til å se situasjonen og utviklingen på Krim selv, for å kunne danne seg et eget bilde.

Fra våre media har vi hørt siden 2014 at Russland har annektert og okkupert Krim i strid med folkeretten. En diskusjon om de fakta som førte til gjenforeningen mellom Russland og Krim i april 2014 virker nesten uønsket. Hver setning som våre politikere og journalister begynner med «Russland som annekterte Krim i strid med folkeretten...» Selv om flere jusseksperter fra Norge og andre europeiske land bekrefter og dokumenterer at folkeretten ikke har blitt brutt, og bruken av ordet «annektering» er feil, gjentar våre media denne påstanden om og om igjen. I tillegg kommer mange aviser med påstander om et farlig og uforutsigbart Russland og en russisk President som lengter tilbake til et gammelt sovjetrike. Også her er påstander viktigere og selger avisene bedre en faktabasert kunnskap.

Denne nye konfrontasjonen skaper i vår befolkning en farlig blanding av frykt og ubegrunnet mistillit ovenfor den russiske befolkingen.

På de mange reiser som vi i Folkediplomati Norge har gjort til Krim, kunne vi oppleve noe helt annet. Innbyggerne vi snakket med på gaten, i taxi eller på hotellet der vi bodde, var glade for å være en del av Russland. Ikke bare at de fleste på Krim alltid har følt seg som russerne, men også mangel på alternativer etter det voldelige statskuppet i Kiev, gjorde avgjørelsen enkelt for innbyggerne på Krim. Minoriteter som Krimtatarer, som ofte blir brukt for å påvise en angivelig diskriminering fra russiske myndigheter, forteller det samme.

Mens vi i Norge og Europa styrker med god grunn kampen mot rassisme og diskriminering, ser vi ikke med samme alvor på regjeringen i Kiev. Den ukrainske presidenten Zelenski er på dette området ikke bedre en sin forgjenger Poroschenko.

På Krimhalvøya kan man få høre historiene og hendelsene fra 2014 fra en annen side. Pårørende fra ofrene på Maidan eller beboerne med slektninger i øst-Ukraina forteller om grusomme hendelser og er glad for at regjeringen på Krim tok en raskt avgjørelse og jobbet for å få Krim tilbake til Russland. «En krig her hadde vært endå mer grusomt enn i øst-Ukraina» sier flere som vi snakket med. Isteden for å diskutere eventuelle uenigheter med den russiske regjeringen har vi avsluttet all dialog og utestengt Russland. Våre sanksjoner mot Russland og spesielt mot Krim, berører i veldig liten grad multinasjonale konserner, men rammer studenter, elever og vanlig folk. Studenter som tidligere kunne studere et semester i utlandet, får ikke visum. Elevutveksling eller samarbeid med andre universiteter er avsluttet. Europeiske deltakere på en internasjonal konferanse fra høyskolerektorer har avlyst sin deltakelse etter at det har blitt kjent at også rektoren fra universitetet på Krim vil delta.

Med vår reise har vi prøvd å se situasjonen også fra den andre siden. Et gammelt ordtak sier «Når en går til dommeren så har han alltid rett» For å kunne danne seg et realistisk bilde av situasjonen er det nødvendig å besøke Krimhalvøya og prate med folk for å høre deres syn på situasjonen.

Den 09. september publiserte jeg min bok «Unsere Krim - Staatsstreich oder demokratische Entscheidung» (vårt Krim - Statskupp eller demokratisk avgjørelse) hvor jeg prøver å vise den andre siden og la de komme til ordet som vanligvis ikke blir hørt av vår presse. I tillegg forklarer jeg de geopolitiske sammenhengene som førte til statskuppet i Ukraina.

I Simferopol fikk jeg mulighet til å presentere boken min på universitetet og i Parlamentet. Jeg er ikke den eneste som har skrevet en positiv bok om gjenforeningen mellom Russland og Krim, men jeg er kanskje den som også har vært på Krim selv mange ganger. I løpet av høsten skal boken også publiseres på engelsk.